Fotoblogg

Jeg er så heldig at jeg bor midt i verdensarven. Faktisk brukte jeg den som lekeplass som barn. Ulempen er kanskje at jeg er så vandt med den at jeg glemmer at de er der. Men faktisk er den jo fantastisk som motiv. I går ble jeg med fotoklubben til øvre Tinfos på fototur. Det hjelper å ha andre som drar deg med ut. Her er noen av bildene jeg kom hjem med.

Også må man ikke glemme å leke litt underveis da. Alt trenger ikke være så seriøst. Så blir det litt morsommere å ta bilden også.

Har du lyst å få lys til å bli til strålende stjerner i dine bilder? Da finnes det filter som du kan sette på kameraet ditt. Men aller enklest kan det gjøres ved at du bruker lang lukkertid. Det er det som er gjort på bildet over. Prøv selv da vel.

 

 

 

Noe lite, men symbol på noe stort. Det ble en liten shoot av disse ringene også. Synes sort/hvitt gir en fin stemning i bildene og passer godt til det sølvfargede metallet.

 

 

Noen eiendeler betyr mer enn andre. Da kan det være fint med ett bilde. Enten det er forlovelsesringen, brudebuketten eller kanskje de første skoene til minstemann. Detaljer er ofte viktige, og kan utløse flere gode minder enn ett oversiktsbilde. Grunnen til dette er rett og slett at den ene tingen kan minne om eget fokus og egen sinnsstemning. Rett og slett en indre helhet som ikke kan fanges av noen som står utenfor. Ja med mindre man fanger akkurat den ene ting som utløser alt dette andre.

 

 

Noen ganger får jeg lyst å ta kameraet under armen og bokstaveligtalt løpe etter motivene. Det går jo ikke. Skulle gjerne hatt mye mer tid til foto, men det er nå en gang sånn at jeg har annet ansvar som må komme først. Så i går ettermiddag når solen skinte mens snøen lavet ned, måtte jeg ta til takke med å åpne kjøkkenvinduet for å prøve å fange det vakre som jeg så. Det synes jeg ikke at jeg klarte. Aller helst skulle jeg stått på en høyde med utsikt utover landskapet og byen. Det var altså så ubeskrivelig nydelig. Men kjøkkenvinduet måtte duge. Resten må dere bare forestille dere.

Så mye skjønnhet. Og så mye kjærlighet. Det er noe eget ved å fange et øyeblikk eller et smil. Ikke minst er det gøy med Photoshop. 😉

Jeg tar en del bilder av barn og baby. En rekvisittt eller to kan gjøre bilde mer spennende eller skape ønsket utrykk med modellen. Til baby har jeg pels å ligge på, krone og strutteskjørt. Sistnevnte var jeg så heldig å få av noen jeg kjenner. Til litt større barn kan en gyngehest eller en blomsterkrans brukes. Blomstene kan vel egentlig brukes av alle. Selv om en ekte på et portrett ute er aller penest. Kanskje. 😉

Første modell ut ble Mayken. Noen av bildene etter en liten time i mitt provisoriske studio.

Har du lyst å prøve deg som modell til noe litt annet enn vanlig familieportrett? Har du en idé? Bare ta kontakt.

Ja hvordan gikk det med fototeltet? Nå har jeg testet og jeg konkluderer med at lyssetting er noe som blir lettere jo mer man gjør det. Som med alt annet. Så jeg får nok mer dreisen på akkurat det ettersom jeg får flere oppdrag og eventuelt frivillige modeller som passer til den slags bruk. Dette ble noe annet lamper + bakgrunn. Men det har definitivt potensiale. Og kan anbefales for dem som har samme plassproblem som meg. Hadde jeg kunnet skulle jeg gjerne satt opp ett fullverdig studio. Men siden jeg ikke har masse plass til overs, og elsker naturlig lys, så er det ikke aktuelt fot meg å investere i det nå. Men det er gøy med lamper også da… ja så da er dette tingen. Får akkurat plass på spisestuebordet når jeg drar det litt frem. Og er ypperlig til barn. Men voksne får også plass til å sitte der inne. Her er noen bilder.

Det går tidvis hardt utover husstanden hva foto gjelder. Jeg får en idé eller ett innfall og vipps lokker jeg med godbiter til både de to og firbente. Det er faktisk ganske lite som synes her på bloggen eller på fb’siden av bilder som blir tatt. En del bilder tar jeg rett og slett for å øve. Det betyr at det ikke nødvendigvis er ment at det skal være pent å se på eller interessant for andre enn meg selv. Og noen bilder holdes også helt privat. Og husstanden sukker nok av og til litt tungt når mor drar frem kameraet.

Så til sakens kjerne. Det kunne vært interessant å samarbeide med noen som liker seg foran kameraet. Noen som synes det er like gøy foran kameraet som jeg har det bak. Og som jeg slipper å føle at må lokkes og lures. Jeg er stor fan av naturlig lys. Bilder utendørs i rett lys er definitivt flottere enn noe annet. Så jeg kommer nok ikke til å investere i noe studio med det første. Men jeg har ordnet meg sånn at jeg får brukt litt stydiobelysning og bakgrunner hjemme i det lille huset mitt.  Så noen som vil være med på litt begge deler, både inne og ute, hadde vært kult. Utover våren blir det fantastisk å ta bilder ute. Gjerne i vann eller noe annet spennende. Ja allerede nå hvis noen tørr. Men jeg tester gjerne ut lampene mine også.

Så da er spørsmålet hvem som skal stå i dette lyset da. Kjemien må være rett. Og noen småting må nok diskuteres og avklares. Selv om det er ikke noen harde krav her altså. Har du noen ideer, litt lyst og kanskje en bitte liten fotomodell i magen? Si fra da! Kanskje vi blir enige.

Enda et eksempel på at det samme bildet lett kan få ulike utrykk. Her er det bitte små justeringer som gjør at bildet forandrer seg. Og igjen er det smak og behag hva man liker. Selv liker jeg litt kontraster og struktur. Særlig i denne type portretter. Det gir meg det lille ekstra.