tveitenfotografi

Ny lovgivning på retusjering av personer. Bildeeksempler.

I går trådde den nye loven i kraft. Bilder som er reklame og inneholder personer som er endret på, hud eller kropp, skal markeres.

Bilder jeg viser er promotering, og føler derfor at jeg må etterkomme de nye reglene, selv om den kanskje ikke er helt myntet på en portrettfotograf. Så får jeg følge den frem til eventuelt retningslinjene blir mer spesifikke for de tingene jeg driver med.

Men hvordan ser det ut i praksis?

Noen endringer krever merking men ikke alle.

Under ser du fire bilder. Forklart steg for steg.

Ganske uredigert. Konvertert fra raw til jpeg, komprimert og eksponert ett hakk opp. Ellers er det ikke gjort noe. Personen er ikke retusjert. Bildet krever ingen merking.

Litt redigert. Beskjert, rettet opp og lyset er justert noe. ingen endringer er gjort direkte på hud eller kropp. Bildet krever ingen merking.

Utgangspunkt i bilde nr 2, men ytterligere justert. Jeg har ryddet opp i klærne, endret fargen på øynene og øyevipper, noe som ikke krever merking. Formen er nemlig ikke endret. Perleraden på denne kjekke skøyeren er jo hvite nok i massevis, slik at det synes ikke i særlig grad at de er et bitte lite hakk hvitere her. Men det er gjort og også det kan gjøre uten at det krever noen form for merknad. For formen på tennene er ikke endret. Huden og kroppen er ikke endret eller justert på noen måte. Altså krever det ikke noe merke på dette bildet heller.

Nok en gang er bilde nr 2 tatt som utgangspunkt. Jeg har ikke ryddet opp i klærne. Øynene og tenne er i sin naturlige farge, men… Lunsjen som hadde satt litt spor på denne hyggelige turen i skogen, den har jeg vasket av. Den røde kanten med lett eksem er ikke fjernet men dempet litt. Jeg har ikke endret noe ved guttens utseende i den forstand, men siden rusk og rask er fjernet og dempet rundt munnen så har jeg endret huden. Bildet har derfor blitt merket.

Ganske likt forrige bilde.
Denne flotte gutten, som er min sønn, med meg på skogstur. Han synes jeg, som mamma, selvsagt er helt perfekt på alle måter!!!!!! Han trenger ikke endres på. Men som et portrett som skal henge på veggen hadde jeg nok gått for dette. Bildet er beskjert og rettet opp. Lyset er justert, jeg har ryddet opp i klærne slik at det ikke er forstyrende elemneter, og tatt en vask rundt munnen, digitalt. For det la jeg ikke så godt merke til der og da, slik det ofte er for hektiske trebarns mødre. Bildet krever et merke siden jeg har tatt bort rusk og rask rundt munnen.

Som dere ser er det ikke stor ingripen jeg gjør i mine bilder, men velger å føye meg etter den nye regelen og merker derfor foreløpig alle mine portrett bilder med stort fokus på ansikt. Jeg kan gjøre større endringer på forespørsel, men det er altså dette som vist over jeg gjør til vanlig, hvis jeg i det hele tatt gjør så mye. Jeg endrer ikke kroppene til folk i photoshop. Da vil jeg heller jobbe med lys, klær og evnetuelt sminke for å fremheve eller skjule noe i forkant. Eventuelt noe jeg jobber med på et mer kunstnerisk plan. Ikke i vanlige portretter med kunder.

Når jeg ser på gutten min ser jeg ikke nuppete klær og smuler rundt munn. Jeg ser smilet hans, føler stemningen og hans vesen. Men på fotoet, der ser jeg smulene og løse tråder. Og i den grad jeg kan definere bildene mine som kunst, så passer ikke løse tråder nødvendigvis inn. Og det er ikke det jeg vil fange. Da jobber jeg med fotoet slik at min opplevelse og “kunstnerisketouch” er det som kommer frem. Er det noe annet du ønsker, både i stil og ideologi. Da velger du en annen fotograf. Enkelt og greit.

Når det er sagt, så ønsker jeg alle et sundt bilde av seg selv. Alle har noe vakkert ved seg. ALLTID! Så om denne regelen fører med seg at vi får se litt mindre av de ekstreme manipulasjonene, så er det helt greit for meg!

Lurer du på om du skal investere i familiebilder?

Det er fantastisk å oppdatere bildene på veggen eller å lage album, slik at man kan se tilbake på stort og smått sammen med barna i familien. Barna elsker det hjemme hos oss, å bla i mellom, se hvor store de har blitt og hvordan de har forandret seg. Jeg selv husker også plutselig på ting som egentlig hadde glemt, og vi får oppleve det på nytt gjennom historiene som dukker opp når vi blar.

Men det er kostbart på flere måter å ta bilder. Det er tidkrevende for meg å skulle gi deg et resultat som passer best mulig til deg og dine, og det er en liten investering for deg.

Av den grunn har jeg forsøkt å svare på spørsmål som jeg hører ofte og noen du kanskje ikke viste at du lurte på. Med det ønsker jeg å gi deg litt mer trygget når du booker tid hos meg. Slik at du vet hvordan du ser bilder, betaler osv.

Spørsmål og svar finner du her: https://tveitenfotografi.com/priser/

Tidligere hadde jeg priser også her, men de ser du nå i all hovedsak på forsiden av nettstedet mitt.

Eller mer spesifisert under priser

for portrett: https://tveitenfotografi.com/pris-portrett/

for bryllupp: https://tveitenfotografi.com/priser-bryllup/

eller bedrift: https://tveitenfotografi.com/pris-bedrift/

Så er det jo slik, at om du lurer på noe mer så svarer jeg selvsagt på spørsmål. Desverre kan jeg ikke alltid ta telefonen. Derfor ønsker jeg helst at du sender meg en epost eller en sms. Så svarer jeg deg så raskt jeg kan. Så har du også parktisk info du lurer på skriftlig. Det kan være kjekt om det blir mange ting å huske på.

Det er helt uforpliktende å ta kontakt.

Studio

Jeg har lenge bare disponert studio. Dvs delt med andre. Men nå er det blitt slik at jeg har mitt eget. For dem som har vært med i studio før så er det samme sted, jeg fikk bare mulighet til å overta selv. Og det var en lettelse å få ting ut av mikrokotoret hjemme. Der var det tidvis stablet fra gulv til tak, med både nyttige fotorekvisitter og en del mindre nyttige. Kanskje mest det siste. Og jeg ser allerede at studioet gjerne kunne vært større når alt kommer på plass. Men sånn er det alltid når man driver med noe. Man finner ting som kan brukes både kort og lenge til ulike prosjekter. Får bytte ut ved behov, når plassen krever det.

Jeg har nå altså et lite studio der jeg kan drive på med mitt. Det er et stort steg for meg. Ett skritt nærmere det jeg virkelig vil. Det passer nok ikke for de aller største prosjektene. Men det holder til det jeg vanligvis driver med.

Og jammen ble det ikke en liten test-shoot med min nydelige mamma og Gismo ♡

Så da har dere fått en liten titt sånn litt på sparket. Veldig fornøyd selv. Bare noen småting ingen så er det klart.

Jubileum.

Da er det blitt 2år siden jeg opprettet nettsiden. Det var mest for gøy. Trodde ikke at jeg kom til å drive så seriøst med foto som det har blitt. Enda føler jeg ikke at jeg er så alvorlig. Jeg leker. Så alltid like overrasket når jeg bli stoppet på gata, eller på butikken, og jeg blir spurt om oppdrag, eller tips og triks. Meg liksom… Anbefaler alle å finne noe de liker. Nei! ELSKER! Gjerne fotografering. Men om det ikke er noe for deg, så tar jeg oppdrag.

Jeg fanger gjerne dine øyeblikk.

Og for å feire nettsiden så gir jeg bort en shoot. En mini-shoot på 20minutter. Ute eller i studio. Og du får 3digitale bilder til privat bruk. Det betyr helt enkelt at du kan lage kopier, forstørre, henge på veggen, gi som gave eller dele på facebooken din. Ja vinner du må du gjerne gi bort shooten også. Merk deg at bildene blir publisert av meg.

Alt du må gjøre for å være med, er å skrive *HURRA!* i kommentarfeltet på facebooksiden min der dette innlegget er delt. Stor sjanse for at du klikket deg inn der i fra. Og like innlegget og Facebook siden min.

Og du må gjerne følge tveiten_fotografi på Instagram også. Uten at dere følger meg og liker bildene mine, ja da stopper dette eventyret opp også. Så tusen takk til deg! Det er dog ikke et krav for å vinne. Bare hyggelig for meg.

Vinneren trekkes og annonseres i kommentarfeltet på Facebook 4. oktober.

Også legger jeg ved denne nydelige prinsessa som hadde jubileum i februar. Feiringer er viktig! HURRA!

Tanker

Sitter å redigerer litt på siden her. Og med det følger det naturlig nok med litt roting i bilder. Mens jeg blar mellom bildene, så slår det meg først og fremst hvor dårlig jeg er på å dele. Burde jo skrevet her mye mer, men ofte deles det noe her, noe annet på Facebook, for ikke å snakke om at jeg har rota meg inn på Instagram i tillegg. Ja følg meg gjerne, så kanskje du får med deg det jeg deler sånn litt her og litt der…

Det andre som slår meg er at…. oi…. her har det skjedd noe. Med meg! Eller med bildene mine. Noe ser jeg at helt soleklart har blitt bedre. At jeg mer og mer har fått til ett utrykk jeg selv ønsker å vise frem. Også ser jeg tidvis jeg har latt teknikken ta overhånd. Har plutselig lært noe da vettu, også skal jeg være såååååå nøye på det at jeg helt glemmer at man må gi litt F! i det hele og bare tenke at motivet skal frem koste hva det koste vil. Og da er det ofte støy, uklarheter eller andre ting som blir prisen. Men vet du… det kan ofte gjøre et bilde også det.

Jeg skal prøve å huske på å holde på det var bra før, der leken og lete seg frem var essensen av fotograferingen, og blande det sammen med at jeg faktisk kan litt mer om hvordan jeg skal få til noe bestemt. Og huske på at jeg fremdeles har vanvittig mye å lære.

Her er ett bilde fra siste shoot!

Notodden Blues Festival

Da har jeg oppdrag i helgen. Ett par timer hver dag, vil jeg være ute i gatene og ta bilder. Jeg håper på å fange mennesker, musikk og den gode stemningen.

Her er noen av bildene så langt:

Flere skal det også bli. Som dere ser har jeg festivalens logo på denne gangen. Sjekk ut facebooksiden til festivalen. Der finner dere flere bilder, også bilder fra flere flinke fotografer og informasjon så vel som oppdateringer på det som skjer. Verdt å sjekke ut. Og ikke minst ta deg en tur på festival da.

Vi knipses!

Tons of Rock – Saturday

Det var nesten ikke til å tro, men lørdagen gav inntrykk av å være enda varmere og enda mer folkerik. Bikini og strandpledd var ikke noe uvanlig syn bare man kom litt utenfor folkehavet som strimlet seg foran scenene.

Dream Theater samlet et hav av glade festivsldeltakere i sola.

Testament spilte på the scream stage og telte flommet nærmest over. Publikum var elleville ikke minst når Chuck Billy hoppet ned av scenen og nesten var over blandt fansen.

Også i dag kunne man hygge seg i trivelige omgivelser med snacks eller kulinariske retter.

Og så gikk Gluecifer på scenen med ett smell. Bokstavelig talt. Selv med ørepropper kunne jeg kjenne at dette gikk hardt utover ørene. Så håper alle hadde husket beskyttelse. Folk skvatt før de jublet, hoppet og hoiet. Energien var stikke noe å si på for dem som presset seg frem mot scenekanten.

På the Vampire stage spilte Carcass. God energi også der. Om en litt annen enn den som befant seg i teltet med Gluecifer.

På t-shirtene til de mange festivsldeltakerene denne lørdagen kunne man ane hva som var høydepunktet for mange. Bandet startet for hele 42 år siden, og fanskaren kan nok måles der etter. Selv om det spilte to andre konserter kunne man en drøy time før de gikk på scenen glemme å få en plass lengst frem. Og da snakker jeg selvsagt om …

Og det var nettopp Def Leppard som skulle få siste tone denne gang.

Og med det var det på tide for meg å si takk for nå.

Og jeg gleder meg allerede til neste år. Kanskje med ett bedre kamera? Men altså… Ikke undervurder mobilen da folkens. Selv i fotopitten stod det pressefolk med mobil, dog i godt selskap av kilo-tunge telelinser.

Kom gjerne med tilbakemelding på hva du synes om konsert gjengitt med mobiltelefon. Dette handlet for min del ikke om gode portretter, men ett håp om å fange energi og stemning. Dere får bedømme om det gikk etter planen.

Takk for nå Tons of Rock.

Tons of rock – Friday.

Nok en fabelaktig dag på festival. Stemningen og været er helt perfekt også fredag. Etter å ha våknet til nydelig frokost på Vulkan, festivalhotellet, var det omsider opp på festivalområdet.

Det var skikkelig parkstemning med folk som slikket i seg sol på gresset, med god musikk fra de ulike scenene. Mange søkte også inn i skyggene rundt om under trærne, disse ble som ble små oaser, med litt kald drikke i glasset selvsagt.

Wolfmother ble perfekt avslapningsmusikk i sola.

Mayhem spilte på the scream stage. Alltid morsomt, selv om jeg kanskje har sett dem litt mer teatralske før. Det er jo noe som jeg elsker.

Men for all del. Stemningen var god og publikum var helt med.

Så kveldens absolutte høydepunkt. Slayer. Og publikum gikk helt av skaftet. Og stå lengst fremme her, var som å ha tusen ville elefanter i ryggen. Helt fantastisk. Men av samme grunn ble det alt for vanskelig for en mobilfotograf å få bilder.

Kvelden kom. Og det gikk mot slutten.

Volbeat fikk siste strofe fra Main stage.

Ikke at festen er over av den grunn. Det var fult mulig å fortsette festen ut på morgenkvisten, på Rockefeller med dj’s og musikkvideo på storskjerm. Og selvfølgelig i ekte Tons of Rock stil.

Tons of rock!

Altså… å være fotograf med bare mobil er en utfordring. Jeg var så heldig at jeg fikk mediapass på Tons of Rock. Problemet var bare at jeg ikke fikk beskjed. Så jeg tok intet svar som nei. Tenkte som så at enten er jeg fotograf eller så er jeg “bare” på konsert. Så kameraet ble altså hjemme. Jaja.. da får man bruke mobilen etter beste evne.

Det er som jeg alltid sier, det er ikke hva slags kamera du har som er viktig, men det du faktisk bruker. I dette tilfellet er det mobilen jeg har brukt.

Men…. tilbake til Tons. Det må sies at variasjonen er god, og at både unge og gamle kan få oppleve noen av sine musikalske helter.

Ja for ikke å glemme både tivoli og god mat. Stemningen er upåklagelig og det er været også.

Første bandet jeg fikk med meg. Ikke dumt å entre Ekebergsletta og Tons of Rock til; Behemoth.

Ulver spilte på Vampire stage. Det var topp stemning i teltet. Nydelige toner, så ikke så rart.

Mat må til. Alt mulig fra pizza og asiatisk, til mexicansk mat var å finne.

Deretter kom nok kveldens høydepunkt for mange. Siste sjanse også denne sommeren. Kiss. De sparte ikke på kruttet. Bokstavelig talt. Dette var fest. Og man trengte ikke være hardbarket fan for å elske dette. Personlig kunne jeg nok byttet ut et par av låtene men noen andre favoritter. Men alle fant en god allsang her. Var du ikke her gikk du glipp av ikoniske helter.

Og med fyrverkeri som satte selveste nyttårsaften i skyggen var første kveld over. Fantastisk start. Ja jeg savner festningen litt. Men ingenting å klage på her på Ekeberg en torsdagskveld.

Peace, love and rock and roll.

Påskeferie.

I påsken var selvsagt kameraet med. Her er noen bilder.

Grunnet en del jobbing og litt forefallende på hjemmefronten, så var vi ikke så langt av gårde. Vi brukte nærområdene. Og av og til så er det sånn at jeg sitter hjemme å tenker på en masse motiver jeg gjerne skulle hatt, også glemmer jeg liksom alt det fine rundt meg. Dette har jeg skrevet om før. Og jeg minner meg selv på det rett som det er, men dette er noe man glemmer når man har sett på det en stund. Eller jeg gjør i hvert fall det.