Det var nesten ikke til å tro, men lørdagen gav inntrykk av å være enda varmere og enda mer folkerik. Bikini og strandpledd var ikke noe uvanlig syn bare man kom litt utenfor folkehavet som strimlet seg foran scenene.

Dream Theater samlet et hav av glade festivsldeltakere i sola.




Testament spilte på the scream stage og telte flommet nærmest over. Publikum var elleville ikke minst når Chuck Billy hoppet ned av scenen og nesten var over blandt fansen.


Også i dag kunne man hygge seg i trivelige omgivelser med snacks eller kulinariske retter.


Og så gikk Gluecifer på scenen med ett smell. Bokstavelig talt. Selv med ørepropper kunne jeg kjenne at dette gikk hardt utover ørene. Så håper alle hadde husket beskyttelse. Folk skvatt før de jublet, hoppet og hoiet. Energien var stikke noe å si på for dem som presset seg frem mot scenekanten.



På the Vampire stage spilte Carcass. God energi også der. Om en litt annen enn den som befant seg i teltet med Gluecifer.


På t-shirtene til de mange festivsldeltakerene denne lørdagen kunne man ane hva som var høydepunktet for mange. Bandet startet for hele 42 år siden, og fanskaren kan nok måles der etter. Selv om det spilte to andre konserter kunne man en drøy time før de gikk på scenen glemme å få en plass lengst frem. Og da snakker jeg selvsagt om …

Og det var nettopp Def Leppard som skulle få siste tone denne gang.





Og med det var det på tide for meg å si takk for nå.

Og jeg gleder meg allerede til neste år. Kanskje med ett bedre kamera? Men altså… Ikke undervurder mobilen da folkens. Selv i fotopitten stod det pressefolk med mobil, dog i godt selskap av kilo-tunge telelinser.
Kom gjerne med tilbakemelding på hva du synes om konsert gjengitt med mobiltelefon. Dette handlet for min del ikke om gode portretter, men ett håp om å fange energi og stemning. Dere får bedømme om det gikk etter planen.

Takk for nå Tons of Rock.