Month: June 2019

Det var nesten ikke til å tro, men lørdagen gav inntrykk av å være enda varmere og enda mer folkerik. Bikini og strandpledd var ikke noe uvanlig syn bare man kom litt utenfor folkehavet som strimlet seg foran scenene.

Dream Theater samlet et hav av glade festivsldeltakere i sola.

Testament spilte på the scream stage og telte flommet nærmest over. Publikum var elleville ikke minst når Chuck Billy hoppet ned av scenen og nesten var over blandt fansen.

Også i dag kunne man hygge seg i trivelige omgivelser med snacks eller kulinariske retter.

Og så gikk Gluecifer på scenen med ett smell. Bokstavelig talt. Selv med ørepropper kunne jeg kjenne at dette gikk hardt utover ørene. Så håper alle hadde husket beskyttelse. Folk skvatt før de jublet, hoppet og hoiet. Energien var stikke noe å si på for dem som presset seg frem mot scenekanten.

På the Vampire stage spilte Carcass. God energi også der. Om en litt annen enn den som befant seg i teltet med Gluecifer.

På t-shirtene til de mange festivsldeltakerene denne lørdagen kunne man ane hva som var høydepunktet for mange. Bandet startet for hele 42 år siden, og fanskaren kan nok måles der etter. Selv om det spilte to andre konserter kunne man en drøy time før de gikk på scenen glemme å få en plass lengst frem. Og da snakker jeg selvsagt om …

Og det var nettopp Def Leppard som skulle få siste tone denne gang.

Og med det var det på tide for meg å si takk for nå.

Og jeg gleder meg allerede til neste år. Kanskje med ett bedre kamera? Men altså… Ikke undervurder mobilen da folkens. Selv i fotopitten stod det pressefolk med mobil, dog i godt selskap av kilo-tunge telelinser.

Kom gjerne med tilbakemelding på hva du synes om konsert gjengitt med mobiltelefon. Dette handlet for min del ikke om gode portretter, men ett håp om å fange energi og stemning. Dere får bedømme om det gikk etter planen.

Takk for nå Tons of Rock.

Nok en fabelaktig dag på festival. Stemningen og været er helt perfekt også fredag. Etter å ha våknet til nydelig frokost på Vulkan, festivalhotellet, var det omsider opp på festivalområdet.

Det var skikkelig parkstemning med folk som slikket i seg sol på gresset, med god musikk fra de ulike scenene. Mange søkte også inn i skyggene rundt om under trærne, disse ble som ble små oaser, med litt kald drikke i glasset selvsagt.

Wolfmother ble perfekt avslapningsmusikk i sola.

Mayhem spilte på the scream stage. Alltid morsomt, selv om jeg kanskje har sett dem litt mer teatralske før. Det er jo noe som jeg elsker.

Men for all del. Stemningen var god og publikum var helt med.

Så kveldens absolutte høydepunkt. Slayer. Og publikum gikk helt av skaftet. Og stå lengst fremme her, var som å ha tusen ville elefanter i ryggen. Helt fantastisk. Men av samme grunn ble det alt for vanskelig for en mobilfotograf å få bilder.

Kvelden kom. Og det gikk mot slutten.

Volbeat fikk siste strofe fra Main stage.

Ikke at festen er over av den grunn. Det var fult mulig å fortsette festen ut på morgenkvisten, på Rockefeller med dj’s og musikkvideo på storskjerm. Og selvfølgelig i ekte Tons of Rock stil.

Altså… å være fotograf med bare mobil er en utfordring. Jeg var så heldig at jeg fikk mediapass på Tons of Rock. Problemet var bare at jeg ikke fikk beskjed. Så jeg tok intet svar som nei. Tenkte som så at enten er jeg fotograf eller så er jeg “bare” på konsert. Så kameraet ble altså hjemme. Jaja.. da får man bruke mobilen etter beste evne.

Det er som jeg alltid sier, det er ikke hva slags kamera du har som er viktig, men det du faktisk bruker. I dette tilfellet er det mobilen jeg har brukt.

Men…. tilbake til Tons. Det må sies at variasjonen er god, og at både unge og gamle kan få oppleve noen av sine musikalske helter.

Ja for ikke å glemme både tivoli og god mat. Stemningen er upåklagelig og det er været også.

Første bandet jeg fikk med meg. Ikke dumt å entre Ekebergsletta og Tons of Rock til; Behemoth.

Ulver spilte på Vampire stage. Det var topp stemning i teltet. Nydelige toner, så ikke så rart.

Mat må til. Alt mulig fra pizza og asiatisk, til mexicansk mat var å finne.

Deretter kom nok kveldens høydepunkt for mange. Siste sjanse også denne sommeren. Kiss. De sparte ikke på kruttet. Bokstavelig talt. Dette var fest. Og man trengte ikke være hardbarket fan for å elske dette. Personlig kunne jeg nok byttet ut et par av låtene men noen andre favoritter. Men alle fant en god allsang her. Var du ikke her gikk du glipp av ikoniske helter.

Og med fyrverkeri som satte selveste nyttårsaften i skyggen var første kveld over. Fantastisk start. Ja jeg savner festningen litt. Men ingenting å klage på her på Ekeberg en torsdagskveld.

Peace, love and rock and roll.