I påsken var selvsagt kameraet med. Her er noen bilder.
Grunnet en del jobbing og litt forefallende på hjemmefronten, så var vi ikke så langt av gårde. Vi brukte nærområdene. Og av og til så er det sånn at jeg sitter hjemme å tenker på en masse motiver jeg gjerne skulle hatt, også glemmer jeg liksom alt det fine rundt meg. Dette har jeg skrevet om før. Og jeg minner meg selv på det rett som det er, men dette er noe man glemmer når man har sett på det en stund. Eller jeg gjør i hvert fall det.
Men det viktigste er jo uansett å tilbringe tid sammen med de som betyr aller mest.













