Tenk om det gikk an å reise i tiden. Tenk om jeg kunne ta ett steg ut fra den fargerike nåtiden, og inn i ett grått minne fra gamledager.
Nei klart det ikke går på ordentlig. Men jeg var så heldig å vinne en reise i verdensarven. Og man kjenner litt på det. Når man sitter på 1.plass på Storegut og hører hele historien. Så er det nesten som skyggene fra gamledager henger litt igjen.
Eller når man går i land på andre siden av Tinnsjøen.
Og setter seg inn i toget til Rjukan.
Ikke er det bare verdensarv og krigshistorie. Selvfølgelig kan jeg ikke snakke for alle. Men jeg kjenner i alle fall noe. For meg er det lokalhistorie, og derfor noe som på en måte gir litt grunnlag for mitt liv på et vis. I allefall den nåtiden som jeg kjenner. Og ikke minst er det en veldig spennende historie. Jeg liker gode fortellinger.
Jeg anbefaler en tur om du synes sånt er spennende.
Om ikke annet så er det nydelig å gå om bord på Storgeut. Både kaffen og kaka smakte utmerket ute på dekk. På nydelige Tinnsjøen. Innrammet av høye fjell og grønne skoger.
Tveiten Fotografi 