Noen ganger får jeg lyst å ta kameraet under armen og bokstaveligtalt løpe etter motivene. Det går jo ikke. Skulle gjerne hatt mye mer tid til foto, men det er nå en gang sånn at jeg har annet ansvar som må komme først. Så i går ettermiddag når solen skinte mens snøen lavet ned, måtte jeg ta til takke med å åpne kjøkkenvinduet for å prøve å fange det vakre som jeg så. Det synes jeg ikke at jeg klarte. Aller helst skulle jeg stått på en høyde med utsikt utover landskapet og byen. Det var altså så ubeskrivelig nydelig. Men kjøkkenvinduet måtte duge. Resten må dere bare forestille dere.
Tveiten Fotografi 